KrF er et verdiparti. Det kristne menneskesynet skal prege all vår politikk og forplikter oss til en radikal omsorg for våre medmennesker og en rettferdig forvaltning av verdens ressurser.

Til sammen representerer KrFs verdisyn og ideologi en tredje vei i politikken. Det gode samfunn skapes i et samspill mellom det enkelte mennesket, offentlige myndigheter og privat og frivillig virksomhet. Disse fellesskapene bidrar til at makt spres i samfunnet og ikke begrenses til noen få mennesker og strukturer.

Verdigrunnlaget

Det kristne menneskesynet
Hvert enkelt menneske har en uendelig verdi og har ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død. Retten til liv er den mest grunnleggende av dem og er en forutsetning for de andre rettighetene. Enkeltmennesket har en unik egenverdi og må aldri reduseres til et middel for å oppnå noe annet. Menneskeverdet må ikke graderes verken ut fra alder, prestasjoner, meninger, kjønn, seksuell legning, bosted, hudfarge, tro eller livssyn.

Nestekjærligheten
Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker har samme verdi. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Nestekjærlighet innebærer en radikal solidaritet og krever aktiv handling. Den gjelder alle mennesker og kjenner ingen landegrenser.

Forvalteransvaret
Mennesket har et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket på en forsvarlig måte.  Det gjelder naturressurser, økonomiske og menneskelige ressurser. Skaperverket må forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen gir oss store muligheter og et stort ansvar. Ressursene må brukes i pakt med naturens tåleevne. Godene skal fordeles rettferdig ut fra at alle mennesker er like mye verdt. Vi er forpliktet til å verne livsgrunnlaget vårt slik at vi overleverer kloden til våre etterkommere i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den.

Kristendemokratisk ideologi
KrF er et kristendemokratisk parti. Våre ideologiske prinsipper som er styrende for den praktiske politikken, utarbeider vi fra de tre grunnverdiene våre; menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, som kommer til uttrykk i Bibelen. Vårt mål er å skape et godt samfunn med livskvalitet for hvert enkelt menneske. De ideologiske prinsippene i vår kristendemokratiske ideologi er et helhetlig menneskesyn og likeverd, fellesskap og mangfold, nærhet og subsidiaritet, solidaritet og forvalterskap.

Et helhetlig menneskesyn og likeverd
Kristendemokratiet betrakter mennesket som et enkeltindivid som har behov for fellesskap. Mennesket er unikt med sine egenskaper og behov og har en sosial natur og søker relasjoner med andre mennesker. Deltakelse i fellesskapet utvikler og utfordrer enkeltmennesket. Fellesskapet på sin side må skape rom for hvert enkelt individ og verdsette mangfoldet av mennesker. Det enkelte mennesket står i fokus i den kristendemokratiske ideologien. Menneskene har forskjellig utgangspunkt, psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å se enkeltmenneskets ulike evner og behov.

Kristendemokratiets helhetlige menneskesyn betoner sterkt personlig egenart og frihet, men personlig frihet gir på samme tid et personlig ansvar. Egen frihet må aldri gå på bekostning av vår nestes frihet.

Kristendemokratiets menneskesyn legger vekt på at mennesket har åndelige og kulturelle behov, og det blir derfor viktig å skape et samfunn der mennesker kan få utøve sin tro og sitt livssyn. Et aktivt kulturliv og et levende åndsliv gir trygghet, identitet og åpenhet for mangfoldet. Den kristendemokratiske ideologien søker å skape en motvekt til kulturell ensretting. Alle mennesker er like mye verdt. Dette er et helt grunnleggende syn i den kristendemokratiske ideologien. Det betyr kamp mot enhver diskriminering og utnytting.

Fellesskap og mangfold
Den kristendemokratiske ideologien ønsker å bygge et velferdssamfunn fremfor en velferdsstat. Alle mennesker er deltakere i samfunnet og skal ha mulighet til å bidra med sine evner og egenskaper. Velferdssamfunnet baserer seg på et aktivt samspill mellom det offentlige, private og frivillige, og må baseres på verdier som likeverd, omsorg, fellesskap, solidaritet, nestekjærlighet og forvalteransvar.

Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. Det er i familien de første og nære relasjoner utvikler seg og skaper grobunn for enkeltmenneskets vekst. Ethvert menneske har behov for å være en del av et slikt nært fellesskap. Det er derfor viktig å legge til rette for at familien har frihet til å fylle og utvikle denne rollen.

Mennesker søker også fellesskap gjennom frivillige organisasjoner, institusjoner, arbeidsfelleskap, trossamfunn, bedrifter og forsamlinger. De ulike fellesskapene utgjør et verdifullt mangfold. Fellesskapene bidrar til engasjement og aktiv handling i befolkningen, og møter mennesker i nærmiljøet.

Lag, foreninger og ulike organisasjoner utfører en uvurderlig samfunnsinnsats. Sammen med offentlig og privat virksomhet bidrar disse fellesskapene til bredde og mangfold i samfunnet. Vi ønsker et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av mennesker, ikke av staten, og ulik tro, livssyn, ideologi, solidaritet, medmenneskelighet og kreativitet kommer til uttrykk.

Nærhet og subsidiaritet
Den kristendemokratiske ideologien har som mål at beslutninger skal fattes på det lavest mulige hensiktsmessige nivå. Det innebærer at beslutninger skal fattes så nær de det gjelder som mulig. Samtidig må ønsket om nærhet ivareta at flest mulig av dem som beslutningen gjelder, skal inkluderes i beslutningsprosessen. Nærhetsprinsippet handler om maktfordeling og beslutningsmyndighet. Det dreier seg om å avgrense bruken av offentlig makt. Subsidiaritet innebærer at fellesskapet skal fungere som en støtte og hjelp for mennesker når det trengs. Grunntanken er at offentlige myndigheter eller private initiativ skal støtte de naturlige og selvstyrende fellesskapene i samfunnet når disse trenger det. De oppgaver den enkelte og familien ikke makter, må offentlige myndigheter bidra til løsningen av, for å verne om enkeltmennesket og sikre dets plass i fellesskapet. Subsidiaritetsprinsippet erkjenner at vi er avhengig av hverandre som medmennesker, og at alle trenger et fellesskap der man blir tatt vare på.

Solidaritet
Solidaritet handler om likeverd, rettferdighet, tjeneste, omsorg og vilje til å dele. Den kristne nestekjærligheten er en solidaritet som er mer radikal enn den som kommer fra rettferdighetshensyn alene. Solidariteten er uten grenser. Den gjelder på alle nivåer, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og omfatter alle grupper og mennesker i vår generasjon og de kommende generasjoner.

Samfunnet er ikke en rekke løsrevne institusjoner med ansvar bare for seg selv. Både enkeltmennesker, familien, staten, nasjoner og andre grupper har også et ansvar for å vise solidaritet. Solidaritetsprinsippet står i en vekselvirkning mellom samfunnet og den enkelte. Den enkelte må både kjenne sitt ansvar overfor samfunnet og, etter evne, yte en personlig innsats for de andre i fellesskapet.

Subsidiaritetsprinsippet utdyper solidaritetsprinsippet gjennom å konstatere at alle har ansvar for hverandre. Det betyr at institusjoner og grupperinger i samfunnet ikke bare har ansvar for seg selv. Solidaritetsprinsippet og subsidiaritetsprinsippet sett i sammenheng betyr at der noen svikter, må andre gå inn og ta ansvaret. Samtidig handler det om å ta avgjørelser på et nivå der solidariteten omfatter flest mulig mennesker.

Forvalterskap
Mennesket er satt til å forvalte jorden på best mulig måte. Det innebærer i den kristendemokratiske ideologien å skape rettferdig fordeling av ressurser og forvalte naturen slik at vi ikke går utover dens tålegrense.

Bærekraftig utvikling er et nøkkelord i forvalterskap. Det handler om å sikre at økonomisk, industriell og forbruksmessig utvikling er i balanse med økologien - med jordas bæreevne. I den kristendemokratiske ideologien kan ikke ensidige økonomiske hensyn gå foran økologisk og sosial utvikling. Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv. Uten store endringer i produksjons- og forbruksmønsteret og en radikalt endret global fordeling, er ikke fortsatt økonomisk vekst forenlig med en rettferdig og bærekraftig utvikling. Godt forvalterskap handler om å forvalte de økonomiske og naturgitte ressursene man har til disposisjon på en fremtidsrettet måte.

Verdens naturressurser er begrenset. Innenfor rammen av en bærekraftig utvikling er det grenser for hvor stort ressursforbruket kan være. Vi må derfor beregne hvor stor andel av ressursforbruket hver enkelt verdensborger i utgangspunktet har "rett til".

Ideologi og praktisk politikk
Den kristendemokratiske ideologien forplikter oss til et sterkt engasjement for enkeltmenneskene og miljøet. Praktisk politikk må alltid ha sin begrunnelse i disse faktorene. Som mennesker er vi ufullkomne, og prinsippene i den kristendemokratiske ideologien er fornuftens redskap. Målet vårt er et samfunn som gir god livskvalitet for alle.